En innovativ leverandørindustri driver smartby-bølgen framover. Spørsmålet er om de utvikler i samsvar med kundenes reelle behov. Bygger de luftslott uten nytteverdi, eller bidrar de til faktisk effektivisering av kommuner, byer og næringsliv?
Smartby-bølgen er over oss. Plutselig leverer «alle» smarte løsninger, «alt» regnes som IoT, og digitalisering er noe enhver organisasjon med respekt for seg selv MÅ ha fokus på.
Den digitale verdikjeden
For å kunne si noe om hva som er mulig å få til i den digitale verden, og hvilken nytteverdi det har, er det viktig å forstå den digitale verdikjeden. Hvor oppstår data, og hvordan transporteres, synliggjøres, foredles og nyttiggjøres de?
Data kan oppstå på et papir, i en mobiltelefon, på en datamaskin, i en applikasjon, fra en sensor - overalt, hele tiden, hvert sekund. Digitale data skal som oftest gjennom flere steg før de gir nytteverdi. I smartby-sammenheng betyr det både å gjøre data tilgjengelig, men også benytte dem på en smart måte. Med flere ledd i verdikjeden blir det gjerne tallrike grensesnitt og mange aktører. Forstår alle aktørene verdikjeden og hvilke forutsetninger som må til for at helheten fungerer?
Les mer: Begreper du må vite om i smartby-sammenheng
smartby Nytteverdi
La oss se på et eksempel: En kommune får besøk av en applikasjonsleverandør som leverer «IOT-system» innen helse og velferd. Systemet er klargjort for en rekke smarte løsninger som kan bidra til effektivisering av kommunens helse- og velferdsvirksomhet, så lenge man får data inn i systemet. Kommunen fokuserer da på foredling og visualisering av data, mens datafangst og -transport håndteres av andre.
La oss si at systemet har funksjonalitet for å varsle unormale endringer i kroppstemperatur hos en hjemme-pasient mens pasienten sover. Hva må til for å få nytteverdi av en slik løsning?
Teknologi-avklaringer
La oss begynne med datafangsten. Sengen eller pasienten må utstyres med en temperatursensor som jevnlig registrerer kroppstemperaturdata. Denne sensoren bør være robust, rimelig i innkjøp, ha høy kvalitet og lang levetid. Da må to spørsmål besvares:
- Hvilken sensor skal man velge?
- Hvem leverer og har support-ansvar?
I tillegg må man vite hvordan sensoren skal sende data videre. Da dukker det opp flere spørsmål:
- Hvilken nettverksteknologi egner seg best til denne datainnsamlingen? Wifi, 4G, NB-IoT eller LoRaWan?
- Hvilken nettverksteknologi er tilgjengelig?
- Hva vil selve datatransporten koste, og hvilke investeringer må gjøres for å få det til?
Når så data skal transporteres på en gitt teknologi, hvor skal dataen behandles og lagres? Her må man ta hensyn til mange elementer:
- regelverk for oppbevaring av persondata
- sikkerhet
- oppetid
- åpenhet
- med mer
Hvordan blir data smarte?
Med tanke på at man i fremtiden trolig vil hente inn data fra mange datakilder samtidig, er det neppe hensiktsmessig å lagre disse dataene i separate funksjonssiloer. Ved å samle dem i én plattform kan man analysere og bearbeide data på tvers av funksjonsområder for å få ny kunnskap og smarte løsninger. Ulike analyse- og fagapplikasjoner kan dermed nyttiggjøre seg data de tidligere ikke hadde tilgang til og finne nye og smartere måter å jobbe på.
Leverandørindustrien har, som dere ser, et ansvar for å forstå hele verdikjeden når de markedsfører flotte og innovative løsninger.
Kommunene, på sin side, må sikre at alle ledd i verdikjeden er i varetatt, og at løsningen (fra datafangst til plattform) henger sammen med øvrige løsninger slik at data kan utnyttes på tvers av sektorer.
