Når en kommune beslutter å ta i bruk LoRaWAN som kommunikasjonsteknologi i sin Smartby-satsing, kommer ofte spørsmålet om hvem som skal eie og drifte nettet. Det å eie nettet selv gir selvfølgelig frihet i forhold til bruk og forvaltning, men forutsetter også at kompetanse og nødvendige ressurser er tilgjengelige. Vi skal her forsøke å belyse de ulike sidene av å anskaffe og eie eget nett og av å leie seg inn på et eksisterende nett.
Radiokommunikasjon, som LoRa-teknologien er, krever både erfaring og spesialistkompetanse når man etablerer selve nettet, men også gjennom år med drift og vedlikehold.
Et IoT-nett skal kanskje benyttes til å overvåke kritiske samfunnstjenester som vanntilførsel og – kvalitet, helse og omsorg og renovasjon. Det stilles derfor høye krav til oppetid og driftsstabilitet til både nettet og løsningene som skal implementeres i forbindelse med Smartby-satsningen i kommunen.
Eie LoRaWAN
Ønsker man å anskaffe, eie og drifte eget IoT-nett, innebærer dette at man må legge ned mye arbeid i planleggingen.
Her må man ta stilling til en rekke spørsmål:
- Hvordan sikrer vi flatedekning til alle de sensorene vi har planlagt (også i fremtiden) å plassere ut
- Hvilke basestasjoner egner seg best
- Hvor mange trenger vi
- Hvor skal de plasseres
- Hvordan sikrer vi redundans i nettet
- Hvordan sikrer vi at data overføres fra sensor til kommunens datasenter på en sikker måte
- Hvilke driftsrutiner må på plass
- ...og mer
Svært få kommuner besitter i dag kompetanse på dette feltet og må derfor ansette eller leie den inn fra eksterne aktører – noe som kan bli kostbart over tid.
Et av hovedargumentene bak ønsket om å eie nettet selv, er å ha kontroll på og eie egne data – fra sensor til applikasjon. Dette er selvfølgelig viktig for et kommunalt nett der det antakelig sendes sensitive data kontinuerlig, men argumentet utelukker ikke alternativet om å leie seg inn på et eksisterende nett. Dette kommer vi tilbake til.
Mange kommuner ønsker at lokalt næringsliv, gjennom å tilby sine IoT-tjenester, i stor grad skal være en del Smartby-satsningen. Med selveiet nett får kommunen også et driftsansvar overfor disse. Er kommunen klar til å ta et slik ansvar, og har man ressursene og kompetansen til å gjøre det?
Til et kommunalt eid nett må man selv anskaffe IoT-plattformen for mottak av data og «management» av nettet. Her finnes det ulike alternativer, men de fleste er kostbare og krever igjen spesialkompetanse i implementerings- og driftsfasen.
Fra IoT-plattformen skal data sendes videre til kommunens ulike applikasjoner der data skal benyttes til analyse, nye tjenester og overvåkning.
Les mer: Begreper du må vite om i smartby-sammenheng
Integrasjonene mellom plattform og applikasjon må etableres, og ikke minst vedlikeholdes, for å sikre at data overføres riktig. Ansvaret for integrasjonsgrensesnittet kan ligge hos leverandørene av de ulike applikasjonene, men de tar ofte kun ansvar fra sin side av integrasjonen. Vedlikehold av integrasjonene fra plattform-siden blir ofte kommunens ansvar.
Leie LoRaWAN
I noen tiår har vi hatt tilgang til ulike generasjoner med mobilnett som er etablert, eiet og driftet av de store telecom-operatørene. De har investert store summer i et landsdekkende nett og bruker store summer på kontinuerlig vedlikehold og utvikling.
Vi som brukere har stabil, rask og god mobildekning i hele landet, og for denne tjenesten betaler vi som regel en «fastavgift» til operatørene, kall det gjerne nettleie.
Når en kommune skal ta i bruk 4G/5G eller NB-IoT som kommunikasjonsteknologi til, for eksempel, maskin-til-maskin kommunikasjon, er det aldri aktuelt å anskaffe, etablere, eie og drifte eget mobilnett. Det anses som en selvfølge at man skal benytte eksisterende nett og betale for dette.
Det samme prinsippet gjelder også når man skal leie seg inn på et eksisterende LoRaWAN. Leverandøren/eieren av nettet sikrer riktig geografisk dekning i kommunen, og tar det fulle og hele ansvaret for utbygging, drift, sikkerhet, stabilitet og vedlikehold.
Ønsker kommunen å koble seg til nettet, tar leverandøren ansvaret for å etablerere den som kunde med det antallet sensorer man ønsker å benytte.
Leverandøren kan i tillegg levere tjenester som sikrer at data fra sensorer sendes sikkert og stabilt til kommunens fagapplikasjoner og øvrige systemer. En slik tjeneste reguleres ofte gjennom løpende tjenesteavtaler med klart definerte krav til sikkerhet og oppetid.
Ved å leie tilgang til et LoRaWAN vil det altså ikke være behov for å investere i utstyr, programvare/plattform og egen kompetanse for å komme i gang med Smartby-satsningen.
Data – eierskap og sikkerhet
Mange kommuner bekymrer seg for å sende sensitiv og samfunnskritisk data via infrastruktur som de selv ikke eier og har kontroll på. Det er også viktig for kommunen å eie de dataene som hentes inn fra sensorer, og ikke minst, sikre at disse ikke er tilgjengelige for uvedkommende.
Med et LoRaWAN fra Last Mile Solutions vil eierskapet til dataene ligge hos kommunen. Dataene, som sendes fra sensor gjennom vår IoT-plattform og til kommunens fagsystemer, lagres ikke i IoT-plattformen, men sendes videre i kryptert form til kommunens applikasjoner.
Løsningen er meget sikker og ivaretar personvernhensyn, beskytter sensitive data og sikrer kommunen fullt eierskap til data som samles inn. Aktører som benytter det samme nettet, vil kun se data fra sine sensorer og ikke kommunens eller andres.
Hvis kommunen din ikke innehar nødvendig kompetanse og ressurser til å etablere, eie og drifte et LoRaWAN, er derfor vår sterke anbefaling at dere leier dere inn på etablerte nett og får bistand til å implementere gode løsninger som sikrer rask og kostnadseffektiv gevinstrealisering.
