Det er spesielt tre gode grunner til å etablere en smartby-pilot. For det første gir det rom for behovsprøving. For det andre kan en pilot bevisføre resultater, som senere effektiviserer avgjørelser i det fullverdige smartby-prosjektet. Og for det tredje er det kortere vei fra mandat til oppstart, uten en langtekkelig anbudsprosess, via en smartby-pilot.
I 2015 bestilte Kommunal- og moderniseringsdepartementet rapporten «Kartlegging og vurdering av stordata i offentlig sektor». Der kom det fram at:
«Stordata kan ha stor effekt, slik som i forbindelse med miljøkatastrofer, ved å forutse utviklingsmønstre i helsesektoren, bedre planlegging av samferdsel, trygge samfunnet for potensielle farer og bidra til økt næringsutvikling og innovasjon.»
Rapporten viste også at offentlige virksomheter kan benytte stordata til å skreddersy innbyggertjenester. Et viktig poeng når vi vet at applikasjonselementet er en grunnleggende del av enhver smartby-løsning.
Så, hvor skal man starte? Hvilke gevinster kan kommunen – eller enda viktigere – innbyggerne, forvente, og hvor dyrt vil det bli? Ved å nedskalere smartby-prosjektet til en håndterbar størrelse og involvere de forskjellige aktørene i litt mindre grad enn ved full produksjon, vil en godt forankret og bærekraftig smartby-pilot gi dere disse svarene – før full etablering.
Les mer: Begreper du må vite om i smartby-sammenheng
Når du skal forankre og implementere en pilot for et smartby-prosjekt er det spesielt 6 punkter du bør avklare på forhånd.
Foreligger det en satsningsplan for utnyttelse av digitale tjenester? Er satsningen innstilt på et bredt nedslagsfelt, på tvers av etater? Kanskje det allerede er bestemt at det skal benyttes IoT-løsninger og investeres i et LoRaWAN-nettverk, som dekker hele kommunen?
Jo lengre opp i systemet smartby-piloten forankres, jo større er sjansen for gjennomslag, og videreføring fra pilot til prosjekt.
Er det satt av riktige ressurser til piloten i form av personell og midler? Finnes det midler til et fullverdig smartby-prosjekt, hvis piloten innfrir?
Ved å løfte piloten opp på et mer utspredt nivå, slik at kostnaden ikke kun faller på én etat, blir prosjektet langt mer bærekraftig i lengden. Derfor sankes gevinster raskere i de norske, smarte byer og kommuner som samarbeider om prosjektene. Både internt, så vel som interkommunalt.
Digitalisering er vel og bra, men uten rammer for piloten og resultatet blir prosjektet vanskelig å styre. Derfor er det viktig med klarhet i de praktiske evalueringene av pilotens gevinster, teknologi, omfang og varighet.
I et ende-til-ende-perspektiv kan en fullverdig smartby-implementering inneholde flere aktører. Kanskje har dere en egen fagapplikasjon i kommunen som dere fortsatt vil benytte. Og mens sensorene kan komme fra én leverandør, så kan oppsettet av infrastrukturen komme fra en annen.
I Last Mile Solutions kan vi eksempelvis levere både sensorkomponentene og infrastrukturen. I visse tilfeller besørger vi også en enkel plattform for visualisering av sensordataen. Samtidig holder vi i kontakten med ønskelige tredjepartsleverandører. Målet er at prosjektet blir så bærekraftig og friksjonsfritt som mulig, innad i kommunikasjon og i den helhetlige fremdriften.
En smartby-pilot er enklere å forankre når digitale innbyggertjenester tydeliggjøres fra start. Det er jo nettopp det en smartby er; et samfunn som gjør det smartere, enklere og mer brukervennlig for innbyggere og næringslivet. Noen kaller det innbyggerfrieri, vi kaller det å gi kundene dine det de vil ha og trenger. Eksempler på dette kan være sanntidsvisning av:
Målet med et pilotprosjekt for smartby-løsninger, er å bevise hvilke gevinster kommunen kan forvente når et fullverdig prosjekt implementeres. Da er det viktig å sette av riktig mengde med tid til evaluering av piloten.
Før du setter i gang med en smartby-pilot bør det derfor diskuteres midler for videre drift, og i hvilken skala et smartby-konsept er tiltenkt. Kan dette forankres i kommunens planer og budsjetter allerede før piloten?
Husk at hvis hypotesen for pilotprosjektet tilsier at den fulle implementeringen av smartby-løsningen blir i storskala, vil en pilot kunne bevise hvilke etater som prosjektet reelt sett gagner. Viser det seg at enkelte etater egentlig ikke får så mye ut av smartby-løsningene, så slapp de å bruke store summer på en fullverdig implementering.
Tidvis kommer mandatet direkte fra øverste hold, mens andre ganger er det representanter fra de forskjellige etatene som tydeliggjør behovet for sensorteknologi i en smartby-etablering.
Samtidig er det viktig å huske på at en pilot ikke er det samme som en POC (Proof of Consept).
Et pilotprosjekt er ikke nødvendig for å bevise at sensorteknologien fungerer, for å måle ting som vannstand, luftkvalitet eller støy. Slik som ved en POC (Proof of Consept). Det vet vi at det gjør – flere norske byer og kommuner har allerede gått foran, og bevisført de fleste aktuelle områdene for innhenting av sensordata.
En pilot er en produksjonsløsning i miniatyr, og med åpning for evaluering av alternative løsninger. Planen er å kjøre noe skarpt. I motsetning til en POC, er det en test på mulig gevinstrealisering, og ikke en test på selve teknologien.
Likevel kan en pilot bidra til at dere kan innhente ideer om relaterte sensortyper, så vel som alternativ bruk av sensordata. Det kan også være et avgjørende ledd som overbeviser skeptikerne, før dere setter i gang med et større smartby-prosjekt.