Innhenting og bruk av data via smartbytjenester kan redusere ressurskrevende oppgaver i og for kommunen, mens næringslivet kan oppnå bedre rammebetingelser. Men hvilken nytteverdi har dette egentlig for sluttkunden – altså, innbyggerne?
Smartbykonsepter og digitalisering fører til teknologier som i samspill utgjør en reell nytteverdi for innbyggerne, og bruken av sensorer spiller en spesielt viktig rolle for et effektivt, trygt og bærekraftig samfunn.
I rapporten Smart Cities: Digital Solutions for a More Livable Future fra 2018 fant man følgende potensial ved å gjøre en by på fem millioner innbyggere smart:
- 30-300 liv spart årlig
- 15-30 minutter redusert pendlertid per dag
- 30-40% redusert kriminalitet
- 25-80 liter vann spart per person daglig
- 20-35% raskere responstid hos nødetatene
La oss ta en titt på tre områder hvor sensorer utgjør en viktig forskjell for kommunens innbyggere – fra et brukerperspektiv:
#1: Helse – respiratorisk sensor
Innen helse finnes det en rekke sensorer som vil bli viktige for fremtidens eldre og syke. Ikke bare fordi mange ønsker å fortsette å bo hjemme, men også med tanke på å effektivisere helsetjeneste – uten at det skal gå på bekostning av trygghet.
Med en respiratorisk sensor vil eldre og syke, med behov for respiratorisk overvåkning, kunne fortsette å bo i sitt eget hjem. Den respiratoriske sensoren måler alt fra puls og temperatur, og kan benyttes både for å følge pasientens utvikling og for å varsle kommunens helsetjeneste ved unormale utslag på eksempelvis:
- Kroppstemperatur
- Respirasjonsfrekvens
- Hoste
- Puls
- Alarmknapp
- Fall
Den respiratoriske sensoren fra TEKTELIC, Edoctor Device, er enkel i bruk og bæres som en tradisjonell pulsmåler. På helserevolusjonerende vis fungerer den som en pulsmonitor kombinert med detektor for fall og bevegelse. For innbyggere som er sårbare for luftveissykdommer, vil en respiratorisk sensor utgjøre en stor forskjell i hverdagen. Brukeren kan være trygg på at kommunens helse- og beredskapstjeneste kontinuerlig passer på, og at signalet og batteriet både rekker og lever lenger. Dette takket være bruken av radiosignaler (LoRaWAN) med sitt lave energiforbruk, høye gjennomtrengningsevne og gode dekning.
#2: Tryggere vannforsyning i hjemmet
På landsbasis regnes det at 30% av drikkevannet går tapt i ledningsnettet. Dette fører blant annet til høyere kostnader for innbyggerne, men også potensielt lekkasjer både på egen grunn så vel som i kommunens rør. Og vi vet jo alle hvem som sitter igjen med den regningen til slutt.
Radiobaserte vannmålere, som kobles på LoRaWAN-nettverket, sørger for avlesning etter gitte frekvenser. Dataen sendes rett inn i kommunens fagsystem og muliggjør en kontinuerlig avlesning. For innbyggerne innebærer dette et tryggere hjem og en lavere faktura på sikt:
- Innbyggeren kan motta varsling om vannlekkasje i huset
- Avlesning er automatisk og ikke noe innbyggeren trenger å bruke tid eller energi på
- Faktura blir automatisk generert basert på reelt forbruk
- Kommunen sparer penger ved å effektivisere prosesser for vannmåling
- Analyser på ledningsnettet sørger for færre lekkasjer på sikt
- Den helhetlige effektiviseringen fører til lavere faktura, da forsyningen blir mer effektiv i drift
Selv når vannmåleren plasseres i en kjeller, har LoRa-signalet god gjennomtrengningsevne og dekning.
#3: Økt bruk(erglede) av kommunens områder VIA EN INNBYGGERAPP
Ethvert produkt oppnår suksess når forbrukeren faktisk ønsker å bruke produktet. En kommune er også et produkt – for innbyggerne, og jo mer de tar i bruk kommunen, jo større suksess vil kommunen kunne oppleve.
Selv om smartbykonsepter byr på en rekke effektiviserende og kostnadsbesparende løsninger for kommunens etater og funksjoner, vil de også kunne by på bedre utnyttelse av data for kommunens innbyggere.
Sandefjord lanserte i 2019 sin egen innbyggerapp, som et ledd i kommunens smartby-satsing.
– Vi stilte oss selv spørsmålet «hva er en smart by?», og konkluderte med at for oss handler det om innbyggere. Vi ønsket å lage en løsning som gjorde det enklere og bedre å bo i Sandefjord kommune, og at vi har muligheten til å gi innbyggerne en personalisert strøm av innhold basert på hvem de er, hvor de bor og hva de er interessert i, sier IKT-leder Sondre Andersen i Sandefjord kommune i et intervju med kom24.
Ved strategisk utplassering av sensorer så kan en innbyggerapp også inneholde nyttig data som gjør det enklere å benytte seg av kommens offentlige områder:
- Trafikk- og parkeringsovervåking for de travle
- Luftkvalitetssensor for de med luftveisutfordringer
- Innbyggervarsel om flom
- Snødybdemåler for skientusiastene
- Mulighet for sykkelparkering for de miljøvennlige
- Fyllingsgrad i søppelkassene i kommunens parker og andre offentlige plasser – for alle som vil nyte en utedag i hyggelig (og ryddig) lag
- Vanntemperaturer for de badeglade
- Sporingssensor til eiendeler og kjæledyr
Vi lever i en tid hvor de fleste forventer å kunne hente inn informasjon om det aller meste, også for å planlegge sine daglige aktiviteter og rekreasjonsmuligheter. Vi sjekker temperaturen i luften før vi kler på oss, og blir skuffet hvis prognosen er feil. Da er det også naturlig å tenke seg at korrekt informasjon, basert på sensorer og innhentet data fra kommunens bruksområder, vil være til både nytte og glede for innbyggerne.
