Hva kan smartby bety for akkurat din kommune, og hvordan utvikler man tjenester innenfor dette konseptet?
Det er fort gjort at smart by blir et begrep uten innhold, så la oss legge Regjeringens definisjon til grunn og se hvilke rammer den legger for hva vi kan legge i begrepet. Regjeringen definerer smart by som en by som:
«Bruker digital teknologi til å gjøre byene til bedre steder å leve, bo og arbeide i. Smartby-initiativer har som mål å forbedre offentlige tjenester og innbyggernes livskvalitet, utnytte felles ressurser optimalt, øke byenes produktivitet, og å redusere klima- og miljøproblemer i byene.»
Det er altså summen av flere faktorer som utgjør det smarte perspektivet. En isolert effektivisering av en avdeling/etat i en kommune kan ikke defineres som smart i denne sammenheng.
Kommuner, analytikere, organisasjoner og leverandører har varierende definisjoner, men vi ser noen fellesnevnere:
- Digitalisering
- Effektivisering og automatisering
- Sanntidsdata ved bruk av sensorteknologi (IoT = Internet of Things)
- Store/åpne data (big data)
- Samarbeid på tvers av kommuner, innbyggere, næringsliv og akademia
- Involvering av innbyggere og brukere for å møte behov og krav
- Øke livskvaliteten
Det fokuseres også på bærekraft og spås at innen 2030 vil smart teknologi sammen med AR, AI, IoT, autonome kjøretøy og virtuelle rom redusere klimafotavtrykket fra byene med 50%.
Det er også forventning om at smartby vil kunne bidra betydelig til å
- redusere daglig pendlertid
- redusere kriminalitet
- spare vann
- gi raskere responstid hos Nødetatene
Tilgjengeliggjøre data
Digitalisering og Big Data er begreper som er nær knyttet til konseptet smartby, og det med god grunn. I bunnen for tjenestene som skal utgjøre en smartby, ligger det store mengder data. De finnes i eksisterende siloer avgrenset for ett formål, og de samles inn via nettverk av sensorer som måler ulike prosesser som vann og avløp, strømdistribusjon, trafikk, renovasjon og mer.
Kjernen i utviklingen av en smartby handler om å strukturere og tilgjengeliggjøre disse dataene til å bygge tjenester som effektiviserer kommunen og beriker dens innbyggere. Figuren nedenfor viser denne sammenhengen:
Sanntidsdata supplerer historiske data
Historiske data er eksempelvis værdata fra store, dyre målestasjoner samlet gjennom mange år. Når man supplerer disse med IoT sensorer på gatenivå rundt i byen, får man sanntidsdata som verifiserer hvordan de store værsystemene/trendene gir utslag på gatenivå. Kommunen kan bygge presise varslingstjenester på toppen av disse dataene og vil kunne gi prediksjoner om, for eksempel, svevestøv på bydelsnivå. I dette eksempelet skapes det verdi for innbyggere med helseutfordringer, og bilister kan oppleve forbedrede tjenester fordi de trafikkregulerende tiltakene vil være mer presise når de ikke kun baserer seg på historiske data, men også sanntidsdata; fikk denne værtypen det forventede utslaget på nivået av svevestøv?
Les mer: Begreper du må vite om i smartby-sammenheng
Digital infrastruktur
Kommunen må bygge en infrastruktur for å samle inn, strukturere, vaske og dele data. Det innebærer sensorikk, nettverk, programvare (i form av gateways og hub’er) for å samle inn nye data, men også å gjøre denne og den eksisterende dataen tilgjengelig for alle.
Alle kommuner vil oppdage at det dreier seg om betydelige mengder data som skal tilrettelegges. Dette arbeidet er utfordrende og kompliseres ved at det i liten grad finnes etablerte standarder for hvordan data som dette skal leveres og presenteres.
Et paradigmenskifte
Vi har ikke et fullstendig bilde av hva dataen kan brukes til - mange tjenester er ikke funnet opp ennå. Men med åpen data kan alle bruke sin kreativitet til å skape nye tjenester, enten som privatpersoner, organisasjoner eller næringsvirksomheter. Det motsatte vil være at dataen lukkes og låses og ingen får tak i dem. Innovasjon ligger i summen av kunnskap fra datakildene.
Smartby kan således være et paradigmeskifte ved at kommunens rolle blir tilrettelegger, og at innbyggerne utvikler tjenestene. Med tilgang til strukturerte data vil behovene til dem som bor og virker i kommunen være drivere for at de selv kan bygge tjenester med denne dataen som grunnlag. Folk generer behov i sine miljøer og kan bruke lokal kompetanse til å skreddersy løsninger til sitt behov.
